Fredrikstad kommune som skogeier
Det finnes omtrent 500 skogeiendommer i kommunen som leverer tømmervirke til papir- og materiellproduksjon. Samtidig brukes disse skogområdene aktivt som rekreasjonsområde av mange innbyggere. Skogen og marka er bynære områder som er lett tilgjengelig fra bykjernen og bo-områdene rundt, gjennom godt vedlikeholdte gang- og sykkelstier. Skogbruket i Fredrikstad kommune er derfor viktig både som en opplevelses-, produksjons og informasjonsressurs.
Kommuneskogen
Fredrikstad kommune er én av de største skogeierne i kommunen. Kommuneskogen har en samlet størrelse på cirka 10 060 dekar, fordelt på 44 teiger. 5 188 av disse dekarene omfatter produktiv skogmark.
De største teigene er Elingård, Skogland, Fredrikstadmarka/Veum, Begbymarka/Gansrød, Kråkerøy og Gressvikmarka. De to førstnevnte teigene befinner seg utenfor markagrensa, mens resten av teigene er enten helt eller delvis innenfor marka.
Bildet under gir en oversikt over de kommunalt eide skogteigene:
Størrelsen på teigene og den spredte beliggenheten tilsier en relativt urasjonell næringsutnytting av tømmervirke. På en annen side er teigene av stor verdi for friluftslivet i hele kommunen da allmennheten får lett tilgang til offentlig eide areal.
Målsetting med drift av kommuneskogen
Fredrikstad kommune er en stor skogeier, og måten skogen skjøttes på påvirker mennesker, dyr og natur. Kommuneskogen har store verdier for de som har sitt nærområde knyttet opp mot kommuneskogen. Det er mange innbyggere og grupper som bruker områdene daglig, og det kommer mange tilbakemeldinger som tilsier at arealene representerer stor verdi. Dette gjelder både undervisningsformål og rene sosiale tilbud.
Det er derfor viktig å drifte kommuneskogene på en slik måte at naturverdiene i skogen, en bærekraftig skogsdrift og innbyggernes mulighet for friluftsliv og rekreasjon hensyntas.
Fredrikstad kommune har i tråd med dette utarbeidet en forvaltningsplan for de kommunalt eide skogområdene, der ulike områder vil driftes etter ulike hensyn og formål. Formålet med skogforvaltningsplanen er å sikre en bærekraftig forvaltning av kommuneskogene i tråd med overordnede statlige og regionale styringssignaler, samt kommunale målsettinger.
Samarbeid med andre
Norsk Folkehelse
I Skogland skog i Onsøy er det et samarbeidsprosjekt med Nasjonalforeningen for folkehelsa. Det er etablert en folkesti med flere oppmerkede løyper med felles startpunkt. I 2009 ble også folkestien i Gansrød åpnet for alle.
Stiene har forskjellige lengder og standarder. Én sti er lagt til rette for bruk av rullestol. Det er bygget klopper over bekker og foretatt rydding av trasé. Det er også gjort fargemerking av trestolper som viser hvilken sti som er valgt.
Stiene går innom flere gapahuker (3 stk.) som er anlagt langs stiene og som er til allmenn benyttelse. Disse gapahukene er åpne lette skur, ofte med bare tre vegger. De er bygget i naturlige materialer og kledd med bakhon (barkkledde planker) fra gran. Det er laget til ildsted og det finnes alltid tørr ved i huken.
Det er laget en kartfolder over stinettet i Skogland som kan fås ved henvendelse til Servicetorget.
Organisasjoner og private aktører
Institusjoner og ideelle organisasjoner kan etter søknad få tillatelse til uttak av trær. Dette skal inngå som del av ordinær skjøtsel og det stilles krav om motorsagkurs og egenerklæring for vedhuggere.
Eksempler på inngåtte avtaler er tillatelse til uttak av tømmer til reisverk på Håpets katedral, arbeidsrettet tiltak på Skogland (Odinsenteret og Fasvo), og arbeidstrening med elever i behov av praktisk skolehverdag på Frederik II videregående skole.
Publisert: 25. november 2024 | Oppdatert: 31. januar 2025 kl. 13:28