Energi

Tips om energieffektivisering og smarte løsninger til husholdninger

De fleste ønsker lavere strømregning, godt inneklima og høy komfort. Jo mindre energi du bruker på oppvarming, varmtvann og lys, desto lavere blir strømregningen. Dessuten kan du bidra du til å frigjøre strøm til å dekke det økte behovet for elektrisk kraft som er nødvendig for å redusere utslippene fra fossile energi i andre samfunnssektorer. Tiltak som reduserer varmebehovet om vinteren, eller det å flytte forbruket fra forbrukstopper, bidrar til å frigjøre plass i strømnettet, noe som er spesielt viktig i Fredrikstad.

Tips til energieffektivisering - Sjekk din bolig på Energiportalen

På Energiportalen kan du sjekke hva boligen din bruker av energi, og hva du kan spare gjennom store og små tiltak. Energiportalen er en objektiv og gratis tjeneste som er tilgjengelig for deg. Kommunen finansierer tjenesten gjennom deltakelse i Klima Østfold-nettverket.

Enova-støtte og flere tips

Enovagir råd og tips til privatpersoner om energieffektivisering.På Enovas sider kan du også søke støtte til gode energi- og klimatiltak. Blant annet finnes det støtte til tiltak for å flytte forbruk, som smart varmtvannsbereder, som kan kombineres med eNabo-prosjektet til Norgesnett.
Fredrikstad kommune har ingen egne støtteordninger til energieffektiviseringstiltak.

Norgesnett tester ut nettleierabatt for husstander som benytter smarte løsninger i utvalgte Fredrikstad-områder

eNabo er et pilotprosjekt i regi av det lokale strømnettselskapet Norgesnett. I eNabo utforskes det hvordan fleksible forbruksløsninger kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet og redusert belastning. Ved å delta i eNabo kan du redusere nettleien.
Formålet er å premiere smartere bruk av energi gjennom smarthjemteknologi og samarbeid mellom naboer. Dette testes ut i områder med størst utfordringer i strømnettet. Via lenken over kan du finne ut om din hjemmeadresse kvalifiserer for tjenesten.

Solcelle- og solfangeranlegg på bygninger

Fredrikstad kommune har ikke egne regler for solceller eller solfangeranlegg på bygninger. Her er det plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter som legger føringene.
Det viktigste og enkleste budskapet fra kommunen når det gjelder solceller på bygg er:
Er du i tvil – ta kontakt med kommunens tjeneste «Innbyggerdialog» på telefon 69 30 60 00. Ligger bygget innenfor hensynssonene «Kulturmiljø» og/eller «Landskap» må du ta kontakt med kommunen via innbyggerdialog uansett. Det påløper ikke gebyr når man tar kontakt for å undersøke om tiltaket er søknadspliktig.

Solenergianlegg, som solcelle- og solfangeranlegg, er å anse som bygningsteknisk installasjon og er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 bokstav f.
Det finnes unntak fra søknadsplikten, men hvorvidt et tiltak er en fasadeendring som likevel er søknadspliktig er en skjønnsmessig vurdering:

• «Installering og endring av solenergianlegg i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle, vurderes som en enkel installasjon og er unntatt fra kravet om søknadsplikt». (Veileder til byggesaksforskriften SAK10, Kap 4. e4.)
  • Eneboliger er én bruksenhet og branncelle.
• Likevel er fasadeendringer i utgangspunktet søknadspliktige:
  • Solenergianlegg kommer i mange former og størrelser, som må tas i betraktning ved vurdering av om unntaket fra søknadsplikt kan benyttes.
  • Det er et skjønnsmessig spørsmål om fasadeendringen er søknadspliktig. Nasjonale regler sier at det er kommunen som avgjør om fasadeendringen fører til at bygningens karakter endres.
  • Merk at fasadeendring kan omfatte endringer på tak.

Dersom det vurderes et lite solenergianlegg som frittstående konstruksjon på bakken gjelder en generell regel som for alle byggverk, om minst 4 meter fra nabogrensen.
Kommunens informasjon om byggesaker finner du her.

Slik kan du sjekke om bygningen ligger i hensynssone «Kulturmiljø» og/eller «Landskap»

• Gå inn på Fredrikstad kommunes digitale plankart – som viser Kommuneplanens arealdel plankart.
• I kartlagslisten kan man slå av og på kartlag. Ved å slå på kun kartlagene som anvist i bildet får du avgrenset informasjonen, og kan deretter søke på adressen din eller gårds- og bruksnummer.
• Velg kartlaget kommuneplan 2023 - 2035 - Hensynssoner - H550 - Hensyn landskap og H570

Bildene viser hvor kartlagene ligger og hvordan de kan slås av og på, samt eksempel fra kartet med et bygg som ligger innen en hensynssone, med skravert felt.

Bakkemontert solkraft

For å kunne ha tilgang til nok energi i fremtiden, er det viktig å utvikle fornybar energi. I Norge er det mulig å benytte disse kraftkildene på en balansert måte. Mye vannkraft i Norge er regulerbar, der vannmagasiner gir mulighet til å spare vannkraft når sol og/eller vind produserer strøm.
Lovverk og saksgang rundt solkraftverk under 10 MW endres 1. juli 2025. Det innføres ny grense for når utbygging av solkraftverk krever konsesjon. Den nye grensen settes til 10 megawatt (MW) installert effekt. Dette betyr at solkraftanlegg under 10 MW skal behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven fra 1. juli 2025. For anlegg over 10 MW videreføres regelverket som før, med konsesjonsbehandling etter energiloven.

Utbyggere og prosess med kommunen fram til 1. juli 2025

Fram til 1. juli 2025 er det konsesjonsplikt for solkraftverk dersom utbygger eller det lokale nettselskapet må etablere høyspenningsanlegg (spenning over 1 kV) for å få kraften ut på nettet. Det betyr at slike solkraftanlegg må få konsesjon etter energiloven. Kommunen er høringsinstans når søknad om konsesjon behandles av NVE. Aktører som jobber med planlegging av solkraftanlegg vil som regel etablere tidlig og god dialog med kommunen før det søkes om konsesjon.
Det er ikke krav om reguleringsplan for solkraftanlegg som har fått konsesjon etter energiloven. Dersom kommunen er positiv til etableringen og konsesjon gis – og anlegget samtidig er i strid med vedtatte arealplaner, kreves det enten at kommunen endrer arealplanene eller at det gis dispensasjon. I tillegg må det gis byggetillatelse.

 

Utbyggere og prosess med kommunen etter 1. juli 2025

Fra 1. juli 2025 er solkraftverk under 10 MW ikke lenger konsesjonspliktige. Det innebærer at tillatelse til disse solkraftanleggene gis av kommunen etter reglene i Plan- og bygningsloven.  
I de fleste tilfeller vil dette kreve en reguleringsplanprosess før det kan gis byggetillatelse. En reguleringsplanprosess innledes med utarbeidelse og behandling av et planinitiativ, som gir kommunen mulighet til å avgjøre om - og under hvilke forutsetninger - et reguleringsplanforslag bør utarbeides. Dersom planinitiativet aksepteres, utarbeides og behandles reguleringsplan på vanlig måte. Dette er en omfattende prosess med store krav til kartlegging, dokumentasjon og vurdering av konsekvenser. Prosessen skal gjennomføres med åpenhet og medvirkning fra berørte, for å sikre at prosjektet blir gjennomført på forsvarlig og samfunnstjenlig måte. 
For enkelte tilfeller kan dispensasjon fra gjeldende plan være et alternativ til reguleringsplan. Dette vil eventuelt kunne gjelde svært små eller midlertidige anlegg, eller anlegg som planlegges i allerede utbygde områder med lite interessekonflikter. 
Hvis anlegget er så stort at det kreves konsesjon (over 10 MW) kan utbygger velge å sende inn en forhåndsmelding til NVE eller de kan søke om konsesjon direkte. En forhåndsmelding inneholder forslag til utredningsprogram før konsekvensutredning.  
Ved forhåndsmelding sender NVE meldingen på høring. Kommunen kan gjennom høringsuttalelse gi uttrykk for holdningen til videre planlegging, og eventuelt tydeliggjøre hva utbygger må konsekvensutrede.  
Når konsesjonssøknad med konsekvensutredning kommer til NVE, vil NVE sende saken på høring til vertskommunen, og kommunens uttalelse tillegges stor vekt ved behandling av konsesjonssøknaden. 
Her kan du lese mer om planer utbyggere har sendt inn til NVE i Fredrikstad:
Konsesjonssaker - NVE 
Uavhengig av om det er NVE eller kommunen som skal behandle saken først, er det viktig at aktører som vurderer å etablere solkraftproduksjon kontakter kommunen tidlig, for å informere om planene, og for å få råd og informasjon om kommunens prioriteringer og rolle i saken. Henvendelser om solkraftproduksjon kan være svært ulike, og de må vurderes individuelt for å sikre at aktører får riktig og god veiledning fra kommunens side. 
Aktørene må også så tidlig som mulig undersøke om det er kapasitet i strømnettet nært området som vurderes.

Fjernvarme

I Fredrikstad har vi tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Dette finner man mer informasjon om i bestemmelse 20.1 i Kommuneplanens arealdel, i pdf-dokumentet som heter Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer.
Kommunen har tilknytningsplikt blant annet fordi fjernvarmenettet utgjør infrastruktur som kan gjøre det mulig å utnytte overskuddsenergi og omgivelsesenergi i stor skala. Den primære energikilden i fjernvarmesystemet i dag er energi fra avfallsforbrenningsanleggene på Øra.

Redegjørelse om energiløsninger i reguleringsplaner

Ved utbygging utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme som omfatter minst to store bygninger og som ikke utelukkende omfatter boliger skal tiltakshaver redegjøre for energiløsninger. Det skal vises at man har vurdert eksempelvis utnyttelse av overskuddsenergi, utnyttelse av egenprodusert fornybar energi eller sambruk av energi i området.
Målet er at utbyggere skal gå noen ekstra runder for å utforske disse mulighetene og realisere løsninger som kanskje ikke ble valgt i utgangspunktet. Områder med utelukkende boligbygg ikke trenger å vise til dette. Disse vil ha ganske lik energibehovsprofil og dermed dårligere muligheter for overskuddsenergi.
Se bestemmelse 20.1 i Kommuneplanens arealdel, i pdf-dokumentet som heter Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer.

Strømnettet er fullt – men ikke for små tilknytninger

I samfunnsdebatten er det mye snakk om at strømnettet i Nedre Glomma er fullt, men dette gjelder for svært effektkrevende prosjekter i industrien. For eksempel det å skaffe strøm til ladeløsninger, til nye boliger eller til mindre næring, er det plass til i strømnettet.
Har du et økt strømbehov til bolig eller fritidshus? Da skjer samhandlingen med nettselskapene via godkjent elektrikerfirma.
Bedrifter med store, kommende strømbehov bør gå i dialog med nettselskapet så tidlig som mulig. I Onsøy er det Elvia som er rett instans, i Fredrikstad ellers er det Norgesnett.

Energiutredning – kunnskapsgrunnlag om energisituasjonen

De fem kommunene i Søndre Østfold Interkommunale politiske råd (Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Halden og Aremark) har sammen med fylkeskommunen nylig fullført en omfattende energiutredning.
Utredningen gir et detaljert bilde av dagens energisituasjon og estimerer fremtidige energibehov. Utredningen legger dermed grunnlaget for kommunens videre arbeid innen klima, miljø og energi, så vel som næringsutvikling.

• Her finner du rapporten for Søndre Østfold-regionen
• Her finner du delrapporten for Fredrikstad
• Her finner du metodenotat
• Her finner du et notat om strømnett og strømnettutvikling

Store utfordringer og behov

Planer for ny energiproduksjon

Det planlegges flere energiproduksjonsprosjekter i regionen. Innen 2030 kan det legges til rette for opptil 2 900 GWh årlig ny strømproduksjon, hovedsakelig fra vind- og solkraft. Det er også planer om å øke produksjonen fra elvekraftverkene. Økt energiproduksjon er viktig for å sikre at regionen kan møte dagens og fremtidige energibehov.

Utbygging av kjernekraftverk vil kunne tilføre regionen 10 000 GWh årlig dersom initiativet i Halden realiseres. Kjernekraft har mange gode energiegenskaper, men vil ikke bidra til å løse utfordringene i regionen på kort sikt.

 

Energieffektivisering

Energieffektivisering er også en viktig del av utredningen. Gitt kraftige virkemidler kan energieffektivisering i boliger og næringsbygg redusere energiforbruket med opptil 800 GWh i 2040. For å utløse dette potensialet, vil det være nødvendig med en betydelig opptrapping i økonomiske støtteordninger og andre regulatoriske virkemidler.

 

Nettutbygging

Strømnettkapasiteten inn til og internt i deler av Søndre Østfold er begrenset. Det er først og fremst større enkeltprosjekter, det være seg elektrifisering av eksisterende industri, eller etablering av ny, som er utfordrende. I Nedre Glommaregionen er strømnettet i praksis fullt for større punktbelastninger og nettet kan ikke dekke de større behovene. Rundt 2030 vil noe kapasitet tilgjengeliggjøres, men det er først mellom 2030 og 2035 at man vil få ny kapasitet av betydning.

Noen vurderinger rundt hovedfunnene i utredningen

• Regionen må vurdere alle løsninger for å kunne bidra til å løse utfordringsbildet. For eksempel må negative konsekvenser av energiproduksjon i regionen veies opp mot hva det vil bidra med å løse.
  
  
• Regionen er i dag avhengig av samspillet med kraftsystemet hele året, og særlig om vinteren. I tillegg er det et viktig samspill med ulike energityper, slik som damp fra avfallsforbrenning til industrien. Utredningen viser også at regionen har et stort forbruk av annen grønn energi, som også vil være et viktig bidrag i tiden framover. Samspill mellom ulike energityper og energiløsninger er derfor viktig og må styrkes ytterligere.  
  
  
• Energieffektivisering er viktig og kan bidra med stor nedgang i energiforbruket, spesielt i bygninger. Utredningen viser likevel at energieffektivisering alene ikke kan løse utfordringene i regionen.
  
  
• Regionen er, og vil fremdeles være, helt avhengig av overføring av strøm inn til og innad i regionen. Videre er regionen helt avhengig av rask bedring av kapasiteten i nettet. Dette kommer, men vil ta flere år.
  
  
• Det foreligger mange kjente prosjekter for økt produksjon i regionen. Realisering av prosjekter vil kunne bidra til betydelig økt produksjon dersom de blir realisert. Ulike former for energiproduksjon har ulike egenskaper. Prosjektene vil bidra både med ulike produksjonsmengder, men også på ulike tider av året.
  
  
• Kjernekraftinitiativet i Halden vil kunne bidra mye til energisituasjonen dersom det blir realisert, med både stabil og høy strømproduksjon. For at kjernekraft skal kunne realiseres er det en rekke forhold det må jobbes videre med. Energi fra kjernekraft bidrar derfor ikke til å løse utfordringsbildet i regionen på kort sik

 

Temaplan Energi

Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides en energiplan. Prosessen med å utforme energistrategien skal identifisere hvordan Fredrikstad kommune kan bidra til å redusere klimagassutslipp og sikre energi til klimaomstillingen av næringslivet.
I sitt møte 14. november 2024, vedtok bystyret planprogrammet for energistrategien.  Det ble også vedtatt å sette ned et midlertidig utvalg, Energiutvalget, som skal fremme energiplanen for bystyret.

Energiutvalget

Det er satt ned et midlertidig energiutvalg som består av fem politikere:

1. Henriette Støa Gaustad - leder (H)
2. Roger Søråsdekkan (INP)
3. Ken Aslak Falleth (FrP)
4. Siri Martinsen (Ap)
5. Hannah Berg (R)

Utvalget skal fremme "Temaplan energi" for bystyret og har berammet følgende møter:

• 5. februar 2025
• 6. mars 2025
• 7. mai 2025
• 26. mai 2025

Referater fra møtene vil publiseres her etter at de er godkjent.
Et høringsutkast forventes medio 2025.

Kontaktinfo

Har du spørsmål om kommunens arbeid med energi?

• Guro Nereng, klimarådgiver
• Grete Rasmussen, klimarådgiver

Spørsmål om bakkemontert solkraft:

• Anne Auganes, byplanlegger