Unge medseilere fra Fredrikstad

Previous Next

Tekst og foto: Aina Aimée Isenskjold

Hedda hadde så vidt noe seileerfaring og reiste med en venn. Madeleine hadde ingen seileerfaring og kjente ingen andre på skipet. Begge reiste de med mot i brystet og eventyrlyst i hjertet, og de forteller med iver at reisen på Alexander von Humboldt innfridde på flere måter enn forventet.

Livet om bord

De snakker med norske og tyske ord om hverandre og forteller om arbeidsskift fra klokka 16.00 til 20.00. Begge er enige i at det føltes skummelt å oppleve så mye nytt og å få så mye ansvar med én gang de begynte å arbeide på skipet, men de følte også en trygghet i den støtten de fikk fra lederne. Dette ga tillit og mestringsfølelse.

Til svar på hvordan kommunikasjonen fungerte på skipet svarer Madeleine:

- Det finnes arbeidere fra mange land på skipet, men skipet er tysk, så da brukes tysk som arbeidsspråk. Alt på skipet er merket med ord på tysk, så det gjør det enklere å forstå ordrene man får.

Jeg spør om hvor mye tysk de kunne før de mønstret på skipet.

- Ingenting. Vi kan ikke noe tysk! utbryter de begge og ler godt.
Madeleine tenker seg om og sier:

- Det gikk jo bra likevel, men det hadde kanskje vært enklere for meg å mønstre på et spansk skip, for jeg har jo lært litt spansk på skolen.

- Var det enkelt å bli kjent med andre på skipet”, spør jeg.

Hedda og Madeleine er enig i at det er enkelt å få nye venner der og Madeleine tilføyer:
- Når man mønstrer på et skip uten å kjenne noen og treffer andre som heller ikke kjenner noen der, så er man jo i samme båt!.

- Ja, det er dere virkelig...både figurativt og bokstavelig talt!”, sier jeg.

Madeleine ler og sier seg enig i det. Hedda og Madeleine er enige i at det nok er enklest å bli kjent med de seilerne som er på samme arbeidsskift, for man jobber så tett sammen.

Hedda tar meg med til gangen nede i skipet og forteller meg at hver og én på skipet får sin egen sikkerhetssele som er tilpasset seg selv. Det kan jo hende man må opp i høyden litt eller at det er store bølger, så da skal man ikke risikere å bli skadet. Selene ser ut som de samme som man bruker i fjellklatring, så jeg spør om det er en fordel med klatreerfaring før man blir medseiler.

- Jo, det er det sikkert, men vi hadde ingen klatreerfaring, sier hun og smiler.

Fire medseilere delte hver sin lugar med eget bad og med et lite vindu, kalt ventil, med flott utsikt. Madeleine virker henført av tanken på det vinduet og hun lurer på hvor mange timer hun har tilbragt der med den flotte utsikten, for hun var så heldig å få køya med vinduet ved siden av puta si.

Minner for livet og en artig læringskurve

Hedda og Madeleine synes det er vanskelig si hva som var best ved seilturen, men de er enige om at det var koselig med mye allsang på tysk bakerst på skipet når man ikke jobber. Skipet hadde mange egne tradisjoner og å synge shantier på tysk var én av disse tradisjonene.

- Det var også gøy å sitte helt ytterst helt foran på skuta, utbryter Madeleine.

Det var artig å lære mer om klatring og seiling, forklart gjennom norsk og tysk, av to unge damer som mente at de verken kunne klatre, seile eller snakke tysk. Det er mulig at de ikke kunne dette da de startet ferden, men det er visst utrolig hva en dose mot og eventyrlyst kan trylle frem av nye ferdigheter som medseiler!