Et minne for livet

Karoline Bøhn Karlsen (25) ble først kjent med The Tall Ships Races da skutene gjestet Fredrikstad i 2014. Hun ble både fascinert og fristet av det spennende skutemiljøet, men følte seg for ung til å reise ut alene.

– Jeg fikk tilbud om å være med, men turte ikke. Det var en avgjørelse jeg angret på helt til jeg fikk muligheten igjen i 2018. Da var jeg klar!


Karoline Bøhn Karlsen skal være med som ung seiler i The Tall Ships Races til sommeren. 

Bitt av basillen

Karoline mønstret om bord som Ung Seiler på Statsraad Lehmkuhl fra Esbjerg til Stavanger. Hennes seilerfaring begrenset seg til et par turer i optimistjolle - og kontrasten til Statsraadens brede dekk og høye master var kolossal.

– Du trenger ikke seilerfaring for å bli ung seiler, insisterer Karoline. – Det er nesten ingen som kan noe fra før, og vi lærer det vi trenger av mannskapet når vi kommer om bord. Å lære å styre skuta eller pakke seil sammen blir en del av opplevelsen.

Seilasen med Statsraad Lehmkuhl sammen med rundt 130 andre ungdommer var en stor opplevelse for Karoline - og dermed var hun bitt av Tall Ships-basillen.

– Det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å legge inn ny søknad, forteller hun. 

Søknaden ble godkjent for andre gang, og i 2019 kunne Karoline pakke skipssekken på ny. Denne gangen for å være en av 30 unge seilere på det tyske skoleskipet Johann Smidt. 

På vakt til soloppgang

– Statsraad Lehmkuhl er 98 meter lang, og Johann Smidt bare 32, så det var en annerledes opplevelse, forteller Karoline. - Vi ble veldig godt kjent og følte oss virkelig som en del av mannskapet. Jeg opplevde til og med at kapteinen ropte navnet mitt da han trengte hjelp.

Som ung seiler går man inn i vaktordningen om bord. På Statsraad Lehmkuhl fikk man velge hvilke vakter man ville gå, og Karoline var ikke et øyeblikk i tvil om hva hun ønsket seg.

– Jeg valgte å ha vakt fra 12-16 på dagen og fra midnatt til 04 på natten fordi jeg ville ha med meg absolutt alt, forteller Karoline engasjert. - Det var jo ikke sikkert jeg fikk oppleve noe slikt igjen, og det var helt spesielt å gå vakter om natten. På sjøen er det ingen lys noen steder, det var så koselig å spise nattmat med de andre - og når vi har heldige fikk vi med oss den magiske soloppgangen. 

Vaktene på Statsraad Lehmkuhl bestod i å stå til rors, hjelpe til med tau og seil, holde utkikk, gå brannvakt, lage mat og vaske do. På Johann Smidt fikk de unge seilerne i tillegg lære enda mer praktisk sjømannskap. 

– Siden skuta er mindre fikk vi delta mer i navigasjonen. Vi lærte å plotte kursen selv, og på rorvakt fikk vi opplæring i hvordan vi skulle styre ror og seil i forhold til vindretningen for å følge riktig kurs, forteller Karoline.

Bekymret mamma

At skuta var så mye mindre kom mildt sagt som en overraskelse på Karolines mamma som stod på kaia og ventet da skutene kom til Fredrikstad.

– Først kunne hun ikke se båten i det hele tatt, fordi den var bak Christian Radich. Da hun endelig fikk øye på den lurte hun på om jeg virkelig var om bord i “den lille fiskejolla der”. Hun var nok glad for at hun ikke visste hvor liten den var da jeg var ute på det åpne havet.

Til tross for en bekymret mamma, er innseilingene blant Karolines aller beste minner fra the Tall Ships Races.

– På Statsraad Lehmkuhl stod vi alle i riggen og sang shanties da vi kom inn til Stavanger. Det var helt rått å stå der oppe. Utsikten og stemningen var fantastisk, og det var så kult å se alle som hadde møtt opp og tok bilder og jublet for å ønske oss velkommen.

– Da vi kom til Fredrikstad med Johann Smidt, var jeg så stolt over at jeg hadde klart det, og over å vise familien og vennene mine hva jeg faktisk hadde vært med på. Det var deilig å komme hjem etter å ha vært så lenge på sjøen, men samtidig var det trist at det var over, sier hun. 

En stor familie

På sjøen er det ikke mobildekning eller nett, så oppdateringer på sosiale medier må vente til skuta legger til kai. Selv om det føltes rart i begynnelsen, ble Karoline fort vant til det. Hun forteller at det var så mye å gjøre på skuta, og så mange å bli kjent med, at vanene hjemmefra fort ble lagt vekk.

– Alle på skuta blir som en stor familie, smiler hun. – Alder, kjønn og nasjonalitet spiller ingen rolle. Så lenge du gjør jobben din og er grei er du en del av fellesskapet om bord.

– De første dagene er alle uthvilte og freshe, men etter noen dager med lite søvn og store opplevelser blir man veldig godt kjent på kort tid. Når vi har stått side om side og kastet opp over rekka er det vanskelig å holde fasaden, sier Karoline. 

Hun satte stor pris samholdet om bord. Hun ble kjent med ungdommer fra flere land, og holder fortsatt kontakten med noen av dem. En spesielt god venn fikk hun i Tom-Erik. De holdt tett kontakt også etter at de hadde gått i land.

– Noen måneder etter at vi kom hjem utviklet vennskapet seg til noe mer, smiler hun. – Vi har begge søkt om å få delta som Ung Seiler i 2023. Jeg håper virkelig vi får oppleve det en gang til!

Takk til Rotary

Rotaryklubbene i Fredrikstad og Hvaler bidrar sterkt både administrativt og økonomisk når the Tall Ships Races arrangeres i Fredrikstad. Etter at søknaden om deltakelse er sendt inn, blir man innkalt til et uformelt intervju med representanter fra Rotary før man får vite om man blir tildelt plass.

Kostnadene for å delta som Ung Seiler i 2023 dekkes i hovedsak av Tall Ships Races Fredrikstad og Rotaryklubbene i Fredrikstad og Hvaler. I tillegg betaler deltakerne en egenandel på kr. 3.500,- Slik fungerte det også da Karoline deltok som ung seiler, og hun setter stor pris på støtten fra Rotary:

– En stor takk skal gå til Rotary Fredrikstad som gir ungdommer muligheten til å oppleve dette!

Takk til Sparebank 1 Stiftelsen Østfold Akershus for pengegaven The Tall Ships Races Fredrikstad mottok til årets unge seilere.

Er du mellom 15 og 25 år og har lyst til å seile med en av skutene i sommer? Les mer om Ung Seiler og send inn søknad her!

Tekst: Stine Nevjar, Frontkom