Offisiell åpning av tårnet på Isegran

Dette er gjort:

• Hvelv og overflater inne i tårnet er rehabilitert
• Det er bygget en ny utsiktsplattform mot sør
• Inngangen er ferdigstilt med lokal stein
• Uønsket vegetasjon rundt tårnet er ryddet bort
• Ny belysning gir tårnet en tydelig silhuett, spesielt etter mørkets frembrudd. 

Disse har bidratt i prosjektet:

• Multiconsult, har prosjektert og tegnet det nyrestaurerte tårnet
• Park & Anlegg, totalentreprenør og deres underentreprenører
• Teknisk, Kultur og byantikvar i Fredrikstad kommune i tett og godt samarbeid med Østfold fylkeskommune

Flere bilder er publisert på kommunens facebook og instagram. 
Ta deg gjerne en tur og se med egne øyne hvor flott det er blitt!

Isegran og tårnets historie

Kilde: Adam Lindhagen, seksjon for kulturarv i Østfold fylkeskommune

Betydningen av navnet Isegran er ukjent. En hypotese har vært at det kommer fra fransk ”Île grand”, «stor øy», men det er mer sannsynlig at det har norrøn opprinnelse. Navnet opptrer første gang i en islandsk krønike (Gottskalks annaler) for året 1287, og settes da i forbindelse med jarlen Alv Erlingsson (Mindre Alv), som var sysselmann i Borgarsysle, tremenning med kong Magnus Lagabøte, og en mektig mann. Ifølge krøniken skal han ha drept høvedsmannen Hallkjell Krøkedans på Isegran. Mindre Alv var beryktet for å drive kapervirksomhet, blant annet mot Danmark og hanseatene. Ifølge en myte skal jarlen ha hatt en borg på Isegran, men det er hittil ikke funnet noe som tyder på det. 

På midten av 1600-tallet ble sikkerhetssituasjonen for Østfold alvorligere, grensen mot Sverige kom plutselig mye nærmere, og det ble viktig å beskytte Fredrikstad fra sjøsiden. Isegran var et strategisk nøkkelpunkt, ettersom det var bakveien til festningsbyen. En mindre skanse i jord og tømmer ble bygget her på 1650-tallet.

Fra slutten av 1670-årene var arbeidet i gang med å bygge et kanontårn som skulle erstatte den gamle jordskansen. Det ble oppført på det høyeste punktet på øya med godt utsyn mot begge utløpene av Glomma. Arkitekten bak tårnet var generalmajor Jean Gaspard de Cicignon. «Tårnet» er egentlig et såkalt batteritårn, dvs. en lavere, ringformet jordvoll med plattform for oppstilling av kanoner, med en ytre stenmur som holdt jordmassene på plass. Yttermuren var kronet av et brystvern av jord/torv som beskyttet mot skyts. Jordvollen gikk rundt en åpen, brolagt plass med vaktstue. Inngangen til tårnet var opprinnelig fra nord, gjennom det så kalte portrommet, bygget i tegl. Dette rommet kommuniserer med det L-formede rommet inntil, som kanskje var kruttkammer. Åpningen i nord ble allerede i 1699 gjenmurt. Antageligvis har man etter det tatt seg ut og inn i tårnet med stige. Åpningen i sør som er der i dag er ikke opprinnelig.

Nye forsvarsverk (glaciet og tørrgrav) ble bygget på Isegran på 1740-tallet, og med det mistet tårnet noe av sin betydning. Utover 1700-tallet forfalt det, og når den svenske flåten kom i 1814 var tårnet allerede rasert.

I 1984 begynte arbeidet med å rekonstruere muren. I perioden 1984-1988 ble den nåværende mursylinderen oppmurt etter anvisning av Erling Johansen. Oppmuringen var basert på studier av historiske malerier (Jacob Coning 1698,
Mathias Blumenthal 1748 og Joachim Frich, 1820-årene). Det er antatt at den rekonstruerte muren antageligvis er rundt 1,5 m for høy.

På tidlig 1990-tall ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser med videre utgravning og frilegging av det indre arealet i tårnet. Det var under denne utgravingen som man fant rester av bygninger (det hvelvete rommet i tegl, det L-formede rommet, fundament til en vaktstue samt den brolagte midtplassen). Rester av den eldre skansen fra 1650-tallet ble også funnet. 

Funn fra utgravingen inkluderer keramikk, tegl, glass, vindusglass, krittpiper, en spillebrikke av tre, mynter, tekstilfragmenter, lærfragmenter (sko/støvler), en uniformsknapp, tønnelokk, muskett- og kanonkuler og et stort antall knokler fra sau, gris og storfe. Keramikken er av dansk, tysk og hollandsk opprinnelse.