Forebyggende

Med farlig stoff menes brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Det kan være gasser, væsker og fast stoff.

Oppbevare gass og brannfarlig væske?

I bolig og hytte kan du oppbevare inntil 55 liter brannfarlig gass. Det tilsvarer to 11 kg beholdere med propan. I tillegg kan du oppbevare inntil 10 liter brannfarlig væske som for eksempel bensin og rødsprit. 

I utvendig bod, garasje eller lignende kan du oppbevare maksimalt 90 liter brannfarlig gass og 50 liter brannfarlig væske.

Merk at propanflasker alltid skal stå oppreist. De er utstyrt med en sikkerhetsventil som hindrer at flasken eksploderer hvis den utsettes for brann og varmepåvirkning. Sikkerhetsventilen fungerer kun hvis flasken står oppreist.

Hverken store eller små gassbeholdere skal oppbevares i kjelleren eller under bakkenivå, eller på loft. Gassen er tyngre enn luft og samler seg langs gulvet ved en lekkasje. Da er en liten gnist alt som skal til før gassen tar fyr og eksploderer. Sett deg inn i «gassvettreglene» for trygg bruk av gass.

Dette gjør du ved gasslekkasje

Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt skal kunne oppdage lekkasje. Gå fram slik hvis du lukter gass eller mistenker at det lekker ut propan hjemme:

Ved tegn på lekkasje

• Steng for gassen

• Luft grundig ved å åpne vinduer og dører

• Stopp bruken av åpen ild og elektriske apparater.

Ved alvorlig lekkasje og brann

• Forsøk å stenge ventilene

• Sørg for at alle personer kommer seg i sikker avstand fra brannstedet

• Ring brannvesenets nødnummer 110

• Forsøk ikke å slukke brannen selv

Med farlig stoff menes brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Det kan være gasser, væsker og fast stoff.

Gassanlegg i borettslag

Både styret og beboerne i et boligsameie har ansvar for at gassanlegget brukes lovlig og sikkert. Manglende vedlikehold eller feil bruk kan føre til alvorlige ulykker.

Styrets ansvar

Før boligsameiet tar i bruk et gassanlegg skal styret melde anlegget inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det gjøres via Altinn. Hvis det er flere boligsameier som skal bruke samme gassanlegg, kan innmeldingen av praktiske grunner gjøres av gasselskapet.

Styret skal kunne legge frem

• Dokumentasjon fra gasselskapet som viser at gassanlegget er konstruert, bygget, vedlikeholdt og kontrollert i samsvar med regelverket.
• Dokumentasjon på at anlegget driftes, vedlikeholdes og kontrolleres på en sikker måte.
• Situasjonsplan med oversikt over plassering av tank, rør og så videre.
• Risikoanalyse på anlegget som er oppdatert ved eventuelle endringer.
• Beredskapsplan hvor også ulykker med gass er tatt med.
• Avtale med uavhengig kontrollør, teknisk kontrollorgan eller akkreditert inspeksjonsorgan om systematisk tilstandskontroll av gassanlegget.

Beboernes ansvar

Som beboer er du ansvarlig for at anlegget i din leilighet blir kontrollert og vedlikeholdt jevnlig. Hvis det brukes gassflasker i den enkelte leilighet, er det viktig å være klar over reglene for bruk, vedlikehold og oppbevaring.

Beboerne har ansvar for:

• At det utføres vedlikehold/service og kontroll av anlegget inne i egen leilighet og kunne dokumentere dette.
• Å studere monterings- og bruksanvisning før apparat og anlegg tas i bruk.
• Å være kjent med boligsameiets beredskapsplan.
• Å være på vakt mot gasslekkasjer og ta nødvendige forholdsregler.
• Gass som lekker ut, kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig. Åpen ild, røyking eller en elektrisk gnist kan tenne på gassen slik at den eksploderer. Gasslekkasje i en leilighet kan derfor raskt få konsekvenser for beboere i leilighetene rundt. Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt kan oppdage lekkasje.

Dette gjør du ved gasslekkasje

Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt skal kunne oppdage lekkasje. Gå fram slik hvis du lukter gass eller mistenker at det lekker ut propan hjemme:

Ved tegn på lekkasje

• Steng for gassen
• Luft grundig ved å åpne vinduer og dører
• Stopp bruken av åpen ild og elektriske apparater

Ved alvorlig lekkasje og brann

• Forsøk å stenge ventilene
• Sørg for at alle personer kommer seg i sikker avstand fra brannstedet
• Ring brannvesenets nødnummer 110
• Forsøk ikke å slukke brannen selv.

Hvilke forhold skal ivaretas?

Forskrift om håndtering av farlig stoff stiller krav til å ivareta mange forhold knyttet til anlegg med farlig stoff, deriblant:

• Kompetanse ved prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold 
• Fagmessig installasjon iht. anerkjent norm
• Systematisk tilstandskontroll
• Vedlikehold
• Skilting og merking
• Innmelding av farlig stoff til DSB
• Risikovurdering 
• Forebyggende byggetekniske sikkerhetstiltak
• Beredskapsplikt
• Rapportering av uhell 

Forskriften og den temaveiledningen som passer til anlegget angir nærmere hva som kreves.

Når skal farlig stoff meldes inn til DSB?

Forskrift om håndtering av farlig stoff krever at virksomheter som oppbevarer farlig stoff over visse mengder skal melde dette til DSB. Det inkluderer trykksatte stoffer som acytelen, biogass, LNG, LPG og ammoniakk, brannfarlige væsker som metanol, etanol, bensin og fyringsoljer, og reaksjonsfarlige stoffer som svovelsyre og saltsyre. DSB har innmeldingsskjema og en veiledning for innmelding. Se Melde inn farlig stoff.

Tilsyn med anlegg for farlig stoff

Brannvesenet har hjemmel til å føre tilsyn med anlegg for oppbevaring og håndtering av farlig stoff. Årlig har DSB tilsynsaksjoner for landets brannvesen der brannvesenet utfører tilsynene på aktuelle anlegg, slik som på forbruksanlegg med LPG, kjøleanlegg med ammoniakk, og lagring av ulike farlige stoffer. I tillegg initierer brannvesenet egne tilsyn basert på en vurdering av risiko og behov.

Ved tilsyn kontrollerer brannvesenet rutiner og dokumentasjon og gjør en befaring på anlegget. Sjekkpunktene inkluderer:

• FDV-dokumentasjon
• Dokumentasjon på systematisk tilstandskontroll
• Vedlikeholdsplaner og instrukser 
• Sjekklister for egenkontroll 
• Drifts- og sikkerhetsinstrukser 
• Branninstruks 
• Rutiner for og dokumentasjon av opplæring 
• System for rapportering av uhell og tilløp til uhell
• Risikovurdering for anlegget 
• Beredskapsplan og øving av beredskap

I storulykkebedrifter, hvor farlige stoffer er over grenseverdiene gitt i storulykkeforskriften, koordinerer og fører DSB tilsyn, men ofte med brannvesenet til stede.

Forskrift om håndtering av farlig stoff regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg. Den regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.

Se forskrifter og veiledninger på DSBs nettsider under Farlige stoffer.
For informasjon om gass, se DSBs nettsider under Gass og brannfarlig væske

Ole Henning Sommerfelt
Telefon: 69 30 60 35, e-post: olhsom@fredrikstad.kommune.no

Forebyggende brannvern satt i system er en svært viktig del av styrets oppgaver for å redusere sannsynligheten for brann, men også for å redusere konsekvensene om uhellet skulle være ute. Det er derfor helt avgjørende at bygget blir fulgt opp og kontrollert slik at sikkerheten til beboerne blir ivaretatt på best mulig måte. Dette løses ved å etablere regelmessig internkontroll i bygget.

Er bygget oppført før 1985, altså etter eldre byggeforskrifter, plikter styret i boligselskapet å oppgradere sikkerhetsnivået til minimum denne byggeforskriften. Ta kontakt med brannvesenet om informasjon og veiledning om hvordan dette kan gjennomføres.

Fredrikstad brannvesen gjennomfører branntilsyn i borettslag og sameier etter lokal forskrift som er vedtatt av Fredrikstad kommune fastsatt av bystyret 3. september 2009 med hjemmel i Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker mad farlig stoff og redningsoppgaver.

• Ta sikkerheten på alvor 
• Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere
• Retningslinjer for tilrettelegging for rednings- og slukkemannskap, Fredrikstad brannvesen

Ole-Martin Martinsen
Telefon: 69 30 64 62, e-post: olmama@fredrikstad.kommune.no

Olav Eriksen
Telefon: 69 30 64 74, e-post: oler@fredrikstad.kommune.no