Boligtilsyn og feiing

• Kontroll av fyringsanlegg (for eksempel peis, ovn og avgassrør/avtrekkskanal)
• Kontroll av abonnementsskap, flaskeskap eller lignende
• Lekkasjetest av gasstilkoblinger
• Sjekk av dokumentasjon og servicerapporter
• Informasjon om rømningsveier, røykvarslere og slokkeutstyr
• Informasjon om bruk og oppbevaring av brannfarlig væske og gass
• Informasjon om brannsikkerhet i hjemmet

Du får SMS-varsling ca. 14 dager før brannforebyggeren kommer. Har du reservert deg mot å motta SMS eller av annen årsak ikke er å treffe digitalt, vil du bli varslet på Altinn eller få brev i postkassen. 

Du kan å svare på SMS-varslingen med tallet 1.

• Tallet 1 betyr at oppsatt tidspunkt passer, og vi har en avtale.

Hvis oppsatt tid ikke passer eller du har andre spørsmål, kan du ta kontakt med brannforebyggeren som har varslet deg. Nederst i SMS-varslingen står telefonnummeret til brannforebyggeren som kommer. 

• Si ifra til alle i boligen om at det vil bli feid.
• Du må ikke fyre i ildstedene (ovn og peis) under eller rett før feiingen.
• Alle ovnsdører, luker og spjeld må være lukket for å unngå sotskade.
• Sørg for at sotluker er tilgjengelige hvis du ønsker at det skal tas ut sot.
• Legg frem godkjent stige av metall dersom du har feiing fra tak. 
• Sørg for at takstigen er i forskriftsmessig stand (ved feiing fra tak).
• Skal det feies fra 2. etasje/loft må området rundt feieluken ryddes slik at vi får arbeidsrom. 

Under besøket vil vi

• Kontrollere taksikkerheten dersom feiingen utføres fra tak.
• Feie skorsteinen og eventuelt ovnsrør.
• Fjerne sot fra sotluken.
• Gi fyringsteknisk veiledning ved behov.

Du får SMS-varsling minst en uke før brannforebyggeren kommer. Har du reservert deg mot å motta SMS eller av annen årsak ikke er å treffe digitalt, vil du bli varslet på Altinn eller få brev i postkassen. 

Du kan velge mellom å svare på SMS-varslingen med tallet 1 eller 2.

• Tallet 1 betyr at oppsatt tidspunkt passer, og vi har en avtale.
• Tallet 2 betyr at huseier ønsker ny dato, og at huseier selv tar kontakt for ny tid. 

Hvis oppsatt tid ikke passer eller du har andre spørsmål, kan du ta kontakt med brannforebyggeren som har varslet deg. Nederst i SMS-varslingen står telefonnummeret til brannforebyggeren som kommer. 

• Kontroll av fyringsanlegg (for eksempel peis, ovn, pipe).
• Sjekk av tilgjengelighet for feiing av skorstein/pipe.
• Sjekk av sotmengde/ behov for feiing.
• Informasjon om rømningsveier, røykvarslere og slokkeutstyr.
• Informasjon om bruk og oppbevaring av brannfarlig væske og gass.
• Informasjon om brannsikkerhet i hjemmet.

I tillegg informerer og veileder vi i spørsmål om fyring, rømningsveier, evakueringsrutiner og generell brannsikkerhet i hjemmet. Skriv gjerne ned eventuelle spørsmål på forhånd. Det er beboernes sikkerhet det handler om, og det er dere som kan gjennomføre de brannforebyggende tiltakene som anbefales for å bo tryggest mulig.

Vi ber om at eier, eller representant for eier er til stede og sørger for at samtlige enheter, ildsteder og skorsteiner er tilgjengelige. Om nødvendig må eier eller eiers representant varsle andre brukere.

Du får SMS-varsling ca. 2-3 uker før brannforebyggeren kommer. Har du reservert deg mot å motta SMS på mobilen eller av annen årsak ikke er å treffe digitalt, vil du bli varslet på Altinn eller få brev i postkassen. 

Du kan å svare på SMS ‘en med tallet 1.

• Tallet 1 betyr at oppsatt tidspunkt passer, og vi har en avtale.

Hvis oppsatt tid ikke passer eller du har andre spørsmål, kan du ta kontakt med brannforebyggeren som har varslet deg. Nederst i SMS-varselet står telefonnummeret til brannforebyggeren som kommer.

Med farlig stoff menes brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Det kan være gasser, væsker og fast stoff.

Oppbevare gass og brannfarlig væske?

I bolig og hytte kan du oppbevare inntil 55 liter brannfarlig gass. Det tilsvarer to 11 kg beholdere med propan. I tillegg kan du oppbevare inntil 10 liter brannfarlig væske som for eksempel bensin og rødsprit. 

I utvendig bod, garasje eller lignende kan du oppbevare maksimalt 90 liter brannfarlig gass og 50 liter brannfarlig væske.

Merk at propanflasker alltid skal stå oppreist. De er utstyrt med en sikkerhetsventil som hindrer at flasken eksploderer hvis den utsettes for brann og varmepåvirkning. Sikkerhetsventilen fungerer kun hvis flasken står oppreist.

Verken store eller små gassbeholdere skal oppbevares i kjelleren eller under bakkenivå, eller på loft. Gassen er tyngre enn luft og samler seg langs gulvet ved en lekkasje. Da er en liten gnist alt som skal til før gassen tar fyr og eksploderer. Sett deg inn i «gassvettreglene» for trygg bruk av gass.

Dette gjør du ved gasslekkasje

Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt skal kunne oppdage lekkasje. Gå fram slik hvis du lukter gass eller mistenker at det lekker ut propan hjemme:

Ved tegn på lekkasje

• Steng for gassen

• Luft grundig ved å åpne vinduer og dører

• Stopp bruken av åpen ild og elektriske apparater.

Ved alvorlig lekkasje og brann

• Forsøk å stenge ventilene

• Sørg for at alle personer kommer seg i sikker avstand fra brannstedet

• Ring brannvesenets nødnummer 110

• Forsøk ikke å slukke brannen selv

Med farlig stoff menes brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Det kan være gasser, væsker og fast stoff.

Gassanlegg i borettslag

Både styret og beboerne i et boligsameie har ansvar for at gassanlegget brukes lovlig og sikkert. Manglende vedlikehold eller feil bruk kan føre til alvorlige ulykker.

Styrets ansvar

Før boligsameiet tar i bruk et gassanlegg skal styret melde anlegget inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det gjøres via Altinn. Hvis det er flere boligsameier som skal bruke samme gassanlegg, kan innmeldingen av praktiske grunner gjøres av gasselskapet.

Styret skal kunne legge frem

• Dokumentasjon fra gasselskapet som viser at gassanlegget er konstruert, bygget, vedlikeholdt og kontrollert i samsvar med regelverket.
• Dokumentasjon på at anlegget driftes, vedlikeholdes og kontrolleres på en sikker måte.
• Situasjonsplan med oversikt over plassering av tank, rør og så videre.
• Risikoanalyse på anlegget som er oppdatert ved eventuelle endringer.
• Beredskapsplan hvor også ulykker med gass er tatt med.
• Avtale med uavhengig kontrollør, teknisk kontrollorgan eller akkreditert inspeksjonsorgan om systematisk tilstandskontroll av gassanlegget.

Beboernes ansvar

Som beboer er du ansvarlig for at anlegget i din leilighet blir kontrollert og vedlikeholdt jevnlig. Hvis det brukes gassflasker i den enkelte leilighet, er det viktig å være klar over reglene for bruk, vedlikehold og oppbevaring.

Beboerne har ansvar for:

• At det utføres vedlikehold/service og kontroll av anlegget inne i egen leilighet og kunne dokumentere dette.
• Å studere monterings- og bruksanvisning før apparat og anlegg tas i bruk.
• Å være kjent med boligsameiets beredskapsplan.
• Å være på vakt mot gasslekkasjer og ta nødvendige forholdsregler.
• Gass som lekker ut, kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig. Åpen ild, røyking eller en elektrisk gnist kan tenne på gassen slik at den eksploderer. Gasslekkasje i en leilighet kan derfor raskt få konsekvenser for beboere i leilighetene rundt. Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt kan oppdage lekkasje.

Dette gjør du ved gasslekkasje

Propangass er tilsatt lukt slik at du raskt skal kunne oppdage lekkasje. Gå fram slik hvis du lukter gass eller mistenker at det lekker ut propan hjemme:

Ved tegn på lekkasje:

• Steng for gassen
• Luft grundig ved å åpne vinduer og dører
• Stopp bruken av åpen ild og elektriske apparater

Ved alvorlig lekkasje og brann:

• Forsøk å stenge ventilene
• Sørg for at alle personer kommer seg i sikker avstand fra brannstedet
• Ring brannvesenets nødnummer 110
• Forsøk ikke å slukke brannen selv.

Forskrifter og veiledninger

Forskrift om håndtering av farlig stoff regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg. Den regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.

Se forskrifter og veiledninger på DSBs nettsider under «Farlige stoffer».

For informasjon om gass, se DSBs nettsider under «Gass og brannfarlig væske».

Forskrift om håndtering av farlig stoff regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg. Den regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.

Se forskrifter og veiledninger på DSBs nettsider under Farlige stoffer».
For informasjon om gass, se DSBs nettsider under Gass og brannfarlig væske.

Anette Neumann Garder
telefon: 906 64 291, e-post: anegar@fredrikstad.kommune.no